Forhistorisk tid

 

 

Istiden

Trollheimen var et av de første områdene hvor isen smeltet etter siste istid, det kan man se på funn fra steinalderen. Høye fjell sperret tilførselen av ny is innenfra landet. Steinblokker som ligger igjen viser at deler av området har vært isfrie lenger enn resten eller at de aldri lå under isen. Dette betyr at bl.a. Kråkvasstind kan være nunataker, altså fjell som stakk opp over isen. Nordvest i Trollheimen indikerer funn av morener avsatt fra botnbreer for 11 000  – 10 000 år siden at denne delen lå utenfor isdekket, mens de mer sentrale delene fortsatt lå under isen.

 

Steinalderen

De eldste sporene etter mennesker i Lønset er mer enn ni tusen år gamle og funnet i Trollheimen og Storlidalen. Dette var jegerfolk som jaktet på villrein ved kanten av isbreen som hadde dekket landet i titusener av år, men som nå var i ferd med å trekke seg tilbake. Vi kan være ganske sikre på at disse første jegerne også jaktet i Klevgardene.

Steinalderen varte i sju tusen år, fram til ca. 1800 år før Kristi fødsel. Det er gjort funn etter steinalderjegerne i fjellområdene nord i Klevgardene, blant annet pilspisser men det er først i jernalderen, tiden fra ca. 500 f.Kr. til 1000 e.Kr. at området får fast bosetting etter funnene som er gjort.

 

Jernalderen

Ingen vet når den første jordstykket ble ryddet i Klevgardene, men det må trolig ha vært en gang rundt Kristi fødsel, altså for to tusen år siden. Navnene på gardene gir en pekepinn på når de ble tatt i bruk. Eldst er gardene med korte, usammensatte naturnavn. I følge Jørn Sandnes er det fem navn eller endinger som var i bruk i førkristen tid: -vin, -heimr, -stadir, -land og -setr (doktoravhandlingen Ødetid og gjenreisning - Universitetsforlaget 1971). Etter Oddmunn Farbregds mening bestod gardene i Oppdal av teiger med omtrent like stor bredde. Klevgardene var da delt i to med navnene Liabø og Steker. Arkeologiske funn synes å bekrefte denne teorien. Imidlertid er det funnet slagg etter jernutvinning ved elva Svorunda på garden Sæter ca. 150 m opp for den gamle Klevgardsveien, hvilket bare gir mening hvis dette var et bosted i yngre jernalder. Navnet Sæter er av historikere tolket til å ha vært sommerbruk (seter) for et hovedbruk, men den høye landskylden motsier en slik tolkning. I 1631 var, i følge Norske gårdsnavn gården omtalt som Sklipper Setter, det er da mer sannsynlig at dette er et bruk med det opprinnelige navnet setr som eksisterte allerede i førkristen tid. Gården anses å ha rot tilbake i merovingertiden ca 570 - 800 e.Kr.

 

 

 

 

 

Historie   

 

 

Forhistorisk tid

 

Vikingetid

 

Middelalder

 

Nyere tid

 

Sagn

 

Kulturhistorie

Klevgardene sett fra Håggåberget (Foto: Harald Sæther)

 Klevgardene