Middelalder

 

 

 

Middelalderen i nordisk sammenheng brukes om et noe annet tidsrom enn i det sydlige Europa hvor perioden omfatter tidsrommet 500 - 1500 e.Kr. Vanligvis brukes begrepet middelalder i Norden om epoken fra ca. 1000 til 1540 og betegner således perioden fra innføringen av kristendommen i Norden frem til reformasjonen.

Tidsperioden er delt i tre epoker: Tidlig middelalder (ca 1050 - 1130), høymiddelalder (ca 1130 - 1320) og senmiddelalder (ca 1320 - 1540). Tidlig middelalder er siste del av vikingetiden, denne epoken og høymiddelalderen vet man lite om da det ikke finnes skriftlige kilder som sikkert refererer til Klevgardene. Det er likevel helt på det rene at disse gårdsbrukene, bortsett fra Nyhus eksisterte før Svartedauen da eiendommene (bortsett fra Imang og Sæter) er omtalt som ødegårder på 1600 tallet. Likeledes er det ganske sikkert at gårdene hadde de samme navnene som etter Svartedauen; altså Liabø, Sæter, Kletthammer, Steker og Imang. Seterbruket antas også å ha eksistert før Svartedauen men lå til forfall da eiendommene ble tatt i bruk igjen grunnet overflod av dyrket mark. Aktiviteten til brukerne vitner om at seterbruket sannsynligvis ble tatt opp igjen og nye bygninger reist på 1700 tallet.

Aslak Bolts Jordebok, nedskrevet i 1432 omtaler et område; Sundalelydhenne som er tolket til Sunndalsliene. Det antas at dette er den lien som strekker seg fra Småvoll øverst i Sunndal til Lønset og derfor omfatter Klevgardene, Sliper og Detli.

Svartedauen, som kom til Norge i 1349, var den første av gjentatte pestepidemier gjennom 150 år (18 større utbrudd) som sammen med en endring i klimaet tok livet av mer enn halvparten av landets befolkning (Jørn Sandnes: Ødetid og gjenreisning - Universitetsforlaget 1971). Lønset ble særdeles hardt rammet, og i følge Prestemanntallet av 1664 og 1665 ble de fleste gårdene i Klevgardene bortsett fra Imang og Sæter lagt øde (Imang er omtalt som "full gaard" og Sæter som "half gaard" i dette manntallet). Nyhus er omtalt som rydningsgård, dette må da være nybrottsbruk som ikke eksisterte før Svartedauen.

Det tok ikke veldig lang tid før gårdene i grenda ble bebodd igjen, klimaet og sikkerheten for modne avlinger gjorde den bratte lien attraktiv som leveområde. De første skriftlige kildene stammer fra slutten av 1500 tallet men bosettingen startet sannsynligvis noe tidligere, i århundreskiftet 1400/1500 tallet. Utover på 1500-tallet og videre inn i de neste hundreårene skjedde det en kraftig befolkningsøkning, det var derfor nødvendig å ta opp igjen det som ennå ikke var tatt i bruk av tidligere nyttede naturressurser.

 

 

Historie   

 

 

Forhistorisk tid

 

Vikingetid

 

Middelalder

 

Nyere tid

 

Sagn

 

Kulturhistorie

Klevgardene sett fra Håggåberget (Foto: Harald Sæther)

 Klevgardene