Kulturhistorie

 

 

Bruken av området

 

Det meste av informasjonen om Klevgardenes kulturhistorie er hentet fra Registrering av verdifulle kulturlandskap (Liavik 1996) og muntlig overlevering fra grunneienre. Generelt er innbyggerne her svært opptatt av og interessert i kulturhistorie. De har mye kunnskap om stedets historie og har tatt vare på mange ting som forteller hvordan menneskene levde her før. Enkelte har gårdsmuseer med samlinger av husgeråd og tekstiler, utstyr til utendørsbruk og redskaper for å lage ulikt utstyr som trengtes på gården.

 

Bosetning

Bosetningen er gammel. De eldste gardsnavnene er usammensatte navn som Seter, Steker og lmang. Det er likevel dokumentert at gården Liabø (sammensatt av Li og Bø) var i bruk i yngre jernalder, og at de øvrige gårdene østover antakelig var i bruk. Mye tyder på at det har det vært drevet med jernutvinning i området. Ovenfor det øverste jordet på Sæter, ble det på 1990 tallet funnet bearbeidet og tydelig brent jernmalm (slagg). Ved Imang ned mot elva ble restene etter ei kullmine funnet. Ved funnstedet kjentes umiskjennelig myntelukt, bakken var dekket av ulike myntearter som en myntehage. Strukturen på gårdene i middelalderen og jernalderen er undersøkt. Mange av gårdene ned mot Sunndalen var oppdelt allerede i høymiddelalderen før 1350.

 

Det er mye gammel og samtidig intakt bebyggelse i området. Mange av småhusene som smier og eldhus er bevart på en del av gårdene. Huset på Nedre Kletthammer er enestående i sitt slag, bygd inntil berget etter snøraset i 1868 for å overleve eventuelle nye ras. Bygningen er fredet av Riksantikvaren.

 

Kulturvandring

Gjennom området går, i tillegg til Rv. 70 som ble anlagt i 1860 årene, to gamle gjennomfartsårer, Kløvstien og Gammelveien (den gamle riksveien). Da det skulle bygges ny hovedfartsåre mellom Kristiansund og Trondheim, var to alternativer aktuelle, gjennom Surnadal eller via Sunndal/Oppdal. Ingeinøren som hadde hovedansvaret for planleggingen og gjennmomføringen valgte det siste alternativet og byggingen tok til på midten av 1800 tallet.

 

Den eldste ferdseleåren er Kløvstien (kløv av transportformen last hengende over hesteryggen). Stien følger sannsynligvis samme trasé som den forste offisielle riksveien Rv 16 frem til Hohamrene men forlater denne ca 300 m vest for grensemerket mellom Sunndal og Oppdal. Derfra går den gjennom Klevgardsmorka, krysser den nyere ferdselsåren Gammelveien og kommer inn på Klevgardsveien i Klevdalen på Kletthammer. Den forlater Klevgardsveien like etter gårdstunet på Kletthammer og fortsetter på oversiden av nyere ferdselsårer frem til Horvli, hvor den tar til venstre mot Storlidalen, krysser elven Vindøla i Vindal og går videre gjennom Oppdal. Kløvstien var i bruk allerede i yngre jernalder og frem til "riksveien" som i dag kalles gammelveien ble bygget sent i middelalderen. Stien er i dag ryddet for skog, delvis restaurert og merket slik at den er lett å finne som tursti.

 

Den nest eldste veien kalles bare gammelveien da dette er den første riksveien gjennom området. Veien følger traséen til gamle Rv 16 frem til Småvoll, tar av fra denne ca 250 m øst for Småvoll bro, krysser Klevgardsveien ved Lustenen på Nedre Kletthammer og går på oversiden av Rv70 frem til Lønset. Veien var i bruk frem til 1960/70 årene da den ble avløst av den nyeste riksveie som først var benevnt Rv18 men senere endret til Rv70. Gammelveien er godt egnet som turvei for både store og små, inneholder mye historikk (rester etter flere husmannsplasser, etter et kraftverk fra midtgen av 1900 tallet samt forbindes med oppholdssted for hovedpersonen i sagnet om landeveisrøveren Ståle som levde på 1600/1700 tallet). Veien er planlagt restaurert og det er utarbeidet prosjektbeskrivelse for istandsettingen

 

 

 

Historie   

 

 

Forhistorisk tid

 

Vikingetid

 

Middelalder

 

Nyere tid

 

Sagn

 

Kulturhistorie

Klevgardene sett fra Håggåberget (Foto: Harald Sæther)

 Klevgardene