Geologi

 

Trollheimen er det eldste fjellmassivet Klevgardene er en del av. Det finnes rester av et platå i form av fjelltopper (Kråkvasstind). Andre steder i landet finnes lignende platårester. Hvis dette platået er det samme, ligger det høyest i vest og der er også de høyeste fjellene bevart. Kråkvasstind er den høyeste fjelltoppen i Klevgardenes del av Trolleimen, mye må være slitt av denne toppen, platået som engang må ha eksistert har ligget betydelig høyere, sannsynligvis høyere enn Himalaya er i dag.

Foruten disse platårestene, finner vi mange steder rester av en yngre flate som ikke er platåformet, men er mer rundet og jevn. Overflaten i bl.a. deler av Trollheimen mellom Storlidalen og hoveddalføret Oppdal/Sunndal viser en slik bølgende overflate, den såkalt paleiske (gamle) overflate. Den står i skarp kontrast mot de høye stupene, de innskårete brebotnene og kammene som representerer en ennå yngre erosjonsflate, formet av botnbreenes og innlandsisens virkning i flere tidsavsnitt under Kvartærtiden.

 

 

     

For stort foto: klikk på bildet

Parti av Trollheimen tatt rett over Kråkvasstind  (Foto: Harald Sæther)         

Klevgardenes grunnfjell, består av ortogneiser av granittisk og granodiorittisk sammensetning. Gneisene varierer fra homogene til komposisjonelt lagdelte og fra sterkt til svakt folierte. Middelskornete, små kalifeltspatøyer er til stede. Yngre mafiske, (magnesiumrik - Si-Ma) og felsiske ganger samt andre små intrusive legemer er vanlige. Disse er generelt sterkt deformerte og er konkordant med den omsluttende gneisfoliasjonen, men enkelte intrusjoner kutter tidligere metamorfe foliasjoner. En Rb-Sr grunnfjellanalyse indikerer at grunnfjellgneisene er proterozoiske med et lavt initielt (opprinnelig) 87Sr/86Sr- forhold. Mangelen på sure intrusive grunnfjell i det overliggende metasedimentære dekket, tyder på at de intrusive hendelsene er begrenset til tidlig i Proterozoikum, og at foliasjonene som kuttes av intrusjoner er etterlevninger av proterozoiske strukturer. I strøket mellom Storlidalen og Drivas dal øst for Gjøra møter vi massive amfibolittmasser som sannsynligvis representerer kaledonske gabbroer. Eklogitt finnes i Trollheimen på grensen mot Møre og Romsdal. Eklogittens pyroksen kan til dels være frisk eller med begynnende omvandling til hornblende men vanligvis er iallfall randsonen amfibolittisk. De til dels meget kompakte amfibolittlignende hornblendeskifre som er så karakteristiske for den høymetamorfe kambrosilur i Trollheimen har mye til felles med de granatførende granatamfibolittene i Vestlandsstrøkene. I disse strøkene ligger granathornblende- bergartene i et dypt nivå, under den mindre metamorfe hovedmasse av kambrosiluren med dens typiske gabbro- og trondhjemittintrusjoner. I strøket ved Tovatn, lengst vest i Storlidalen, er det et morenelandskap med hauger og småsjøer, typisk ablasjonsmorene, eiendommelige dannelser er korte grusrygger som forekommer i et strøk med vakre botner. For flere av dem er strukturen kjent og den viser et forholdsvis tynt dekke av steinrikt moreneaktig materiale over vakkert lagdelt, til dels fin sand. Dette forholdet, liksom beliggenheten, viser at det ikke dreier seg om endemorener. De oppfattes som dannet i subglaciale kanaler som har ført ned til større dreneringsløp der de nåværende elvene går med senere nedfelt ablasjonsmorene.

På sørsiden av Driva, øst for fylkesgrensen (en del av Dovrefjellmassivet) opptrer en massiv og til dels ganske grovkornet saussurittgabbro (Gråhøs gabbro), som vesentlig ligger i sparagmitt avdelingen; på en strekning i sydøst grenser den til eller ligger nær bunngneisen. Forholdene her er eiendommelige (Rosenqvist 1944). Lokalt har gabbroen tilsynelatende resorbert (sugd opp) noe av sparagmittbergarten med gradvis overgang mellom de to bergarter. Det finnes inneslutninger av gneis i gabbroen og av konglomerat med granittisk og kvartsittisk materiale i bollene som ikke viser trykkdeformasjoner. Dette konglomeratet antas å representere bunnkonglomeratet (ved basis av sparagmittavdelingen) og gneis inneslutningene, stykker av bunngneisen. Denne forekomstmåten av saussurittgabbro er på flere måter av en særlig karakter sammenliknet med fiellkjedens vanlige: for det første fordi den ligger i et meget lavt stratigrafisk nivå (under kambrosiluren), for det andre fordi den ved sitt innhold av inneslutninger synes å vise at intrusjonen må ha foregått ved gjennomskjæring av enda dypere bergartssoner i sannsynligvis mer eller mindre nærliggende strøk. Massens form tyder også på en mer diskordant forekomstmåte enn vanlig for gabbrointrusjonene i andre strøk av landet.

 

 

 

 

 

 

 

Natur

 

 

Geologi

 

Geografi

 

Flora

 

Fauna

 

 

 

 

 

Klevgardene sett fra Håggåberget (Foto: Harald Sæther)

 Klevgardene

 
z