Flora

 

 

Landskap

 

Klevgardene ligger sørvendt i ei bratt li på grensen mot Sunndal. I dalbunnen renner elva Driva, og fra den stiger landskapet først opp i bratte skogkledde fjellvegger og går over til slakere dalsider høyere opp. I de slake partiene ligger gamle gårdstun høyt hevet over dalbunnen på nordsidene av elva. Kalkrik grunn og gunstig klima, gjør at det vokser mange varmekrevende arter som er nokså sjeldne i Midt- Norge. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har registrert Klevgardene som særlig mangfoldig og verdifullt kulturlandskap.

 

Geologi og klima

 

Tynt usammenhengende morenedekke dominerer denne vestlige delen av Oppdal kommune (Georessursplan Oppdal l). Berggrunnen består av en blanding av gneis, omdannet sandstein med doleritt- ganger og omdannet sandstein (Verneplan for Trollheimen, 1980). Grenseområdene mellom Nordmøre og Trøndelag danner en grense mellom oseanisk vestland og mer kontinentalt indre Trøndelag, og er først og fremst et skille i nedbørsmengde.

Klevgardene representerer et område med få tekniske inngrep som nydyrking, hytte- og veibygging. Den bratte topografien, varierte berggrunnsforhold med mye kalk gir grunnlag for almeskog og ulike vegetasjonsutforminger, spesielt tørrbakker. Bruken av Klevgardene til beite- og slåtteformål gjenspeiles i vegetasjonen, og flere av vegetasjonstypene er avhengig av kontinuerlig bruk for å bestå.   

 

I utkast til "Verneplan for Edellauvskog for Møre og Romsdal"  (1993) er Småvoll (grenser til Klevgardene i vest) foreslått vernet etter naturvernloven. Området skildres og vurderes slik "Almeskog og tørrbakkevegetasjon på kalkgrunn øverst i Sunndalen og inn i Klevgardene på Oppdalssida". Almeskogen er av gråor-/almeskogtypen, og har størst interesse på grunn av innslaget av tørrbakke arter og noen kontinentale arter. Varmekjære arter som vosker i området: trollbær, storklokke, myske, krattfiol, firblad, skogsvinerot, kratthumleblom, vårerteknapp, skogvikke og lodneperikum. Andre interessante arter er: skogflatbelg, humle, kung, kransmynte, mørk kongslys, filtkongslys, tårnurt, krattslirekne og hestehavre. Området har også status - viktig for sjeldne insekter (Korsmo 1975 og Marker 1977).

 

Kulturlandskap

 

I den nasjonale registreringen av verdifulle kulturlandskapi Sør-Trøndelag (Liavik 1996) er Klevgardene, Sliper og Detli klassifisert som spesielt verdifullt. Dette begrunnes etter kriteriene mangfold, kontinuitet og sjeldenhet, samtidig som områdets biologiske og kulturhistoriske kvaliteter utgjør et tilnærmet komplett miljø.

fa

Multe i Trollheimen Foto: Yngvild Wathne Sæther

 

Vegetasjon og flora

 

Det er stor variasjon i forekomstene av ulike kulturmarkstyper: ugjødslede slåtteenger, ugjødslet hest- og sauebeite, utmarksbeiter for ku og sau, samt forekomster av tidligere ugjødslede slåtteenger i tillegg til intensivt drevne områder. I området forekommer artsrike enger som er meget sjeldne i Trøndelag. Dette er kalkrike, udyrkede tørrenger som tidligere har vært slått og sammen med tørrberg og knauser utgjør en mosaikk (Liavik, 1996). Her vokser mange sjeldne varmekrevende, østlige og sørøstlige arter sammen med fjellarter og andre engarter. Flere vokser på kalkrik grunn.

Artenes utbredelse og forekomst bestemmes av flere faktorer som temperatur, nedbør og snø- dekke. Ut fra artenes utbredelse i Skandinavia, Finland og de nærmest tilgrensende landområder deles floraen inn i fem floristiske hovedelementer: vestlige arter, sørlige arter, sørøstlige arter, østlige arter og alpine og nordboreale arter (Moen 1998).

Av østlige arter inngår: Smånøkkel, sandfiol, kanelrose, bakkestarr, skogkløver og smalfrøstjerne. Disse artene har sin vestgrense her, og er helt avhengig av slått og beite for å opprettholde sin eksistens (Liavik 1996).

De fleste av de områdene som er blitt undersøkt faller inn under Fremstads (1997) inndeling av vegetasjonen i vegetasjonstyper i G7 Frisk/tørr middels kalkrik eng, fortrinnsvis i lavlandet og G8 Frisk / tørr middels kalkrik eng i høyereliggende strøk og nordpå.

 

 

 

 

 

Natur

 

 

Geologi

 

Geografi

 

Flora

 

Fauna

 

 

 

 

 

Klevgardene sett fra Håggåberget (Foto: Harald Sæther)

 Klevgardene

 
z